© 2017 av Bedre Omsorg AS

Brukermedvirkning

Tjenestemottakerne i Bedre Omsorg mottar omsorgstjenester av flere grunner. Uansett bakgrunn og årsak vil alle oppleve stor grad av medvirkning og følelse av kontroll over eget liv.

 

Tjenestemottakere av bo- og omsorgstjenester har et særlig behov for informasjon for å ha et grunnlag for å medvirke.

Gjennom medvirkning skal tjenestene ta utgangspunkt i brukernes ønsker og behov, og det skal bedre beslutningsgrunnlaget og øke kvaliteten og treffsikkerheten på tiltakene

 

Brukermedvirkning handler om å lage muligheter for at tjenestemottaker kan komme med ønsker, lære å forhandle om løsninger, at de får ta beslutninger, prøve og feile og lære av det. Generelt handler brukermedvirkning om at tjenestemottaker er aktiv deltaker i eget liv. Det vektlegges at brukermedvirkning ikke innebærer at alle tjenestemottakere nødvendigvis kan gjøre som de vil til enhver tid. Mange har behov for tett oppfølging og regulering fra dyktige fagarbeidere og omsorgspersoner. Det fremholdes også som et dilemma i forhold til brukermedvirkning i det at enkelte tjenestemottakere er vant til å leve under andre forhold. Sitatet illustrerer: «forrige sted jeg bodde kunne jeg gjøre akkurat hva jeg ville, se på TV hele natten og drikke brus og spise godteri». Overgangen for tjenestemottaker kan være stor. Brukermedvirkning må derfor tilpasses den enkelte i forhold til tjenestemottakers beste.

 

Forståelse av brukermedvirkning

Menneskerettigheter og medborgerskap står sentralt i den moderne samfunnshistorien og i demokratiutvikling. Innholdet i medborgerskapsbegrepet er omdiskutert, men i den vestlige humanistiske tradisjonen betegner medborgerskap en status som likeverdig samfunnsmedlem. Medborgerskapsbegrepet benyttes til å karakterisere både relasjonen mellom borger og stat, og til å analysere borgernes sosiale integrasjon i et større fellesskap.

 

Medborgerskap kan forstås både som en status og rettigheter, og som deltakelse og praksis som promoterer brukermedvirkning og demokratisering av offentlige tjenester. Deltakelse og brukermedvirkning er virkemidler for å realisere det sosiale medborgerskapet og menneskerettighetene. Deltakelsen i seg selv gir brukerne en opplevelse som skaper glede og tilfredshet og bidrar til selvutvikling og selvrespekt, og deltakerne kan bli bedre rustet til å delta i beslutningsprosesser generelt.

 

Ulike nivåer av brukermedvirkning: Individuell og kollektiv

I litteraturen finnes det ulike oppfatninger av hvem som defineres som bruker og av hva vi forstår med brukermedvirkning. I den demokratiske tradisjonen bygger brukermedvirkning på en antakelse om at brukernes aktive deltakelse skal føre til bedre og mer demokratiske tjenester. Andre begrunnelser er at medvirkning kan stimulere til økt oppslutning og legitimitet blant brukerne og offentligheten for øvrig om de beslutningene offentlige myndigheter må ta. Begrunnelser om økt legitimitet er særlig viktige for offentlige tjenester som mer enn noen annen instans kan gripe inn i folks privatliv. Brukermedvirkning kan derfor være et hjelpemiddel i innsatsen for å skape et åpnere inngripen. Individuell medvirkning omfatter oftest behandling i egen sak, men enkeltbrukere kan trekkes inn i planlegging og beslutningsprosesser på administrativt nivå. Dette handler om at den enkelte skal få lov til å bli hørt og få lov til å komme med forslag til hva som skal gjøres og at synspunktene blir tillagt vekt.

 

Verken ut fra loven eller ut fra faglige hensyn kan tjenestemottaker og verge ha beslutningsrett i alle avgjørelser, men det må legges vekt på tjenestemottakers forsøk på å løse problemene og deres evaluering av tiltak.

 

Brukermedvirkning må aldri bli oppfattet instrumentalistisk, men må bygge på den enkeltes muligheter og ønsker om å delta, og fagfolks kunnskaper. Mens individuell brukermedvirkning handler om hvordan den enkelte bruker kan ha innflytelse i egen sak, er formålet med kollektiv medvirkning å forandre tjenestetilbudet med virkning for alle i samme situasjon. Som oftest er det flere som deltar, for eksempel en gruppe eller en organisasjon, men det kan også utføres av enkeltpersoner som deltar i planlegging som får betydning for alle brukerne av tjenesten. Formålet med handlingen er et viktig skille mellom kollektiv og individuell medvirkning. Kollektive medvirkningsformer kan være: Samarbeid med brukerorganisasjoner, brukerundersøkelser, høringsmøter, søkerkonferanser, arbeids- og referansegrupper, brukerråd, dialogkonferanser.

 

Ulike grader av medvirkning

Det finnes mange måter for å beskrive hvilke områder som er gjenstand for brukermedvirkning. En fruktbar inndeling i individuell medvirkning er å tenke deltakelse og innflytelse i forhold til følgende faktorer:

 

  • å definere om et problem eksisterer

  • å definere hva problemer gjelder

  • å avgjøre om det skal gjøres noe med problemet

  • å velge mellom ulike former for hjelp

  • å initiere, vedlikeholde eller avslutte kontakten

 

I denne inndelingen legges det vekt på brukernes muligheter til å bestemme i ulike faser av den individuelle hjelpeprosessen. Brukermedvirkning kan også deles inn slik:

 

  • Talerett: Mulighet til å legge frem erfaringer og syn

    • Forhandlingsrett: Mulighet til å gå i dialog med den andre parten

      • Beslutningsmyndighet eller brukerstyring

 

I denne inndelingen omfatter det første nivået bare deltakelse fra brukernes side. Det andre nivået kan åpne opp for innflytelse fordi en inngår i forhandlinger og dialog. Det tredje nivået innebærer at brukerne har makt til å ta beslutninger. I en klassisk artikkel som er mye sitert i litteratur om brukermedvirkning ble det kort og godt slått fast at deltakelse er makt. I dette perspektivet er medvirkning en tilnærming for å kunne påvirke og at medvirkning må kunne gi resultater.

 

 

Brukermedvirkning i henhold til menneskerettighetene.

Verdenserklæringen av 1948 slår fast i art. 1 at

 

”Alle mennesker er født frie og like i verdighet og handlinger”.

 

Menneskerettighetene omhandler menneskenes verdighet i kraft av at det er et menneske. Denne iboende verdigheten gir mennesket rett til autonomi (selvbestemmelse), integritet (ukrenkelighet) og samtykke (medvirkning) i alt som berører det selv.

 

 

Brukermedvirkning må oppleves å ha en effekt og ikke bare være en skinnmanøver!

 

 

Reell brukermedvirkning i Bedre Omsorg

Brukermedvirkning strekker seg lenger enn å avvikle møter med tjenestemottaker, pårørende og verge! Det er en iboende verdi i forhold til hvordan vi jobber med å ansvarliggjøre tjenestemottaker (så langt dette er hensiktsmessig og mulig) for sitt eget liv.

 

I planarbeid, evalueringer, samtaler, beslutninger, konfliktløsninger og læresituasjoner skal miljøarbeiderens tanke være: «Hvordan legger jeg til rette for at tjenestemottaker skal evne å medvirke?»

 

Relevante spørsmål:

«I hvor stor grad skal tjenestemottaker medvirke?» (Jfr grad av medvirkning)

 

«Hvilke beslutninger skal tjenestemottaker selv kunne ta?» (Jfr det å ha en reell innflytelse og bli tillagt vekt).

Tilbake